Konserten på Rockefeller i kveld blir gjennomført med unummererte sitteplasser.
--
Hvis julekonserten til Senjahopen hadde vært en bil så hadde den vært gått ut på dato for lengst, men det har heldigvis vist seg at dette kalaset bare blir bedre og bedre for hvert år. Så nå når det er duket for tolvte(!) episode i denne føljetongen så kan man vel trygt gå utfra at dette blir på høyde med det beste fra innlandet!
Senjahopen har holdt det gående i et drøyt tiår med sin helt egne vindskeive og forblåste variant av høymælt, hard og allsangvennlig rock som tonsetter et tekstunivers som oser av sjark, Ford Consul og bål i fjæra. Låtene er fylt til randen av en intens kjærlighet til Nordnorge, men uten å tråkke helt ut i den sentimentale og stereotype myra av midnattsol, nordlys og rein i solnedgang som man gjerne blir belemra med når landesdelspatriotismen tar overhånd. Og selv om både sleivkjefta humor og til tider ramsalt språk sitter løst, så har de klart å lure inn både underfundigheter og alvor i nesten alle låtene.
Senjahopen slapp sitt etterlengtede femtealbum høsten 2020, og for et album! Ikke siden den monumentale «Tåra, Pess og Blod» har de prestert en langspiller så mettet med kremlåter. Skiva med det kledelige navnet «Ingen Kjære Mor» er gjennomsyra av duften av øl, sommer og festival, med «En Hælvettes Gjeng» som en slags «pièce de résistance» midt i kalaset. Vi hadde ikke blitt overrasket om denne ble nominert til Nordnorges nasjonalsang om Reiseradioen eller Nitimen skulle finne på å dra igang en sådan konkurranse. Men det finnes også et par vakre og ettertenksomme perler, og da er det umulig å ikke trekke fram nydelige «Drømmefanger», som kanskje er deres aller beste låt noensinne.
Det er jo ei underlig tid for oss alle, men aldri så galt at det ikke er godt for noe: Senjahopen har jo, på samme måte som resten av kulturnorge, vært frarøvet muligheten til å bedrive sang og musikk lenge nå, så rapporten fra de konsertene som har vært sier at spillegleden tenderer mot kviger om våren, og at både gamle og nye låter medfører hjertelig allsang på tross av at publikum må sitte i kohorter og handle i baren på app.
Vi kan med andre ord anbefale å kjøre en runde med Senjahopens album «Ingen Kjære Mor», og når de nå er ute og spiller så er det ingen tvil om at skal du få med deg bare én Senjahopenkonsert i ditt liv så er dette en brennhet kandidat.
Support: Anti Social Rejects
Politisk hardcore av "rakt frem og rett i trynet"-typen. Om de synger på Nordnorsk eller på engelsk har fint lite å si når allsangen treffer deg midt i pannebrasken. Full gass pønkrock med tekster om alt fra fiskeripolitikk til svarte elefanter. Kjør på!
