Graham Parker sier dette om samarbeidet mellom ham og Brinsley Schwarz: "The only time Brinsley Schwarz and I have played as a duo, was in 1983 on the David Letterman Show in New York, supporting "The Real Macaw" doing "Cant Take Love For Granted" on two acoustic guitars. Now, we're finally going to see what real shows sound like, only this time Brinsley will be exclusively playing electric guitar, as he should. Expect to hear oldies, mid period songs, and maybe even a tune from the latest album by me and the Rumour, recorded but not released yet. And expect to hear exquisite ballads and pounding rockers. It's going to be good".
Sammen med blant annet barndomskameraten Nick Lowe og keyboardisten Bob Andrews skulle bandet Brinsley Scwharz bli det nye store rockebandet i England på begynnelsen av 70-tallet. Den kommersielle delen av satsningen gikk solid på trynet, men bandet og dens medlemmer har vært instrumentelle for den engelske pubrocken og fremveksten av punksjangeren. Både Schwarz (for en kort periode) og Andrews ble etter hvert medlemmer av Graham Parkers band The Rumour, mens Nick Lowe fikk en solid solokarriere.
Graham Parker har blitt hyllet i musikkpressen og av artistkolleger som en av de fremste artistene i sin generasjon. Hans klassebevisste og energiske musikk dannet opptakten til den britiske newvawe- og punkbølgen på slutten av 70-tallet. Senest på Bergenfest i år viste Graham Parker sammen med bandet sitt The Rumour at han fremdeles kan levere solide saker fra scenen.
Både Bob Dylan og Bruce Springsteen er uttalte beundrere av Graham Parker. Springsteen skal ha uttalt at Parker var den eneste artisten han ville betalt hva som helst for å se.
Graham Parker var inspirert av klassisk soul og rock’n’roll, noe debutalbumet «Howlin’ Wind» og «Heat Treatment», begge utgitt i 1976 på legendariske Stiff Records viser det med all mulig tydelighet.
Albumene ble produsert av Nick Lowe og var en miks av rock, ballader og reggae-influerte låter som alle ble sentrale i Graham Parker & The Rumours’ livesett: "Black Honey", "Soul Shoes", "Lady Doctor", "Fool's Gold", og ikke minst signaturlåten "Hey Lord, Don't Ask Me Questions" som ble en topp 40-hit i hjemlandet.
Deretter fulgte album som perler på en snor (inkludert vidunderlige "Squeezing Out Sparks") helt frem til 1980-albumet "The Up Escalator" der Bruce Springsteen hadde en finger med i spillet. Dette ble bandets siste album før Graham Parker gikk solo og ga ut en rekke album, deriblant "Mona Lisa’s Sister", "Struck By Lightning" og "Don’t Call Columbus".
Graham Parker & The Rumour bestod foruten hovedpersonen av Bob Andrews (keyboards), Martin Belmont (gitar), Brinsley Schwartz (gitar), Andrew Bodnar (bass) og Stephen Goulding (trommer).
30 år etter at bandet ble oppløst, ble Graham Parker & The Rumours gjenforent i originaltapning og 2012-utgivelsen "Three Cords God" fikk strålende anmeldelser.
Utgivelsen sammenfalt med filmen "This is Forty" av Judd Apatow, som omhandler et band hvis karriere har samnenfallende trekk med Graham Parker & The Rumours. Bandet spiller i filmen og Parker har en mindre talerolle i tillegg.
Det er ingen tvil om at gjenforeningen har fått det beste ut av de gamle ringrevene. "Three Chords Good" bærer preg av overskudd og lekent samspill.
Men, nå er det altså Graham Parker og Brinsley Schwarz i duoformat som gjelder.
Vorspiel på Kjøkkenet med DJ Diskobjørn fra legendariske Club 7 fra kl. 19.00!
